Hei i dag den 8 oktober va vi opp til Løddingsvatnet der va det helt stille og sol. Vi så at det hadd vært bever der her e noen bilda som æ tok.
her e litt fakta om bevern.
bever eller eurasiatisk bever,castor fiber som er det latinske navnet.Bever er den største gnageren på den nodiske hav kulen,den kan veie opptil 40 kg.Pågrunn av velutviklet bakparti virker den nesten 1 m lange kroppe klumpet.Halsen er kortt og hodet er forholdsvis lite,suten butt,øynene små,ørene nesten skjult i pelsen,kan lukkes under dukking. Halen er ved roten rund og hår kledd.Beveren kan vere under vann i opptil et kvarter,altså 15 minnut.Beveren spiser bark og unge grener sælig osp,bjørk,selje,rogn og hassel.Om våren føder hunnen ca 5 unger.På et kvarter kan beveren felle et tre på 15-20 diameter.Beveren lager bever hytter av stammer,jord,kvister og enkelte steiner.Disse hyttene har to ut ganger og to rom.gulvet er jevnt og slitt,og der beveren rer en seng av tørt gress.Utgangene går under vannet sånn at andre dyr ikke ska komme seg inn, så beveren har to romm over vannet.
Her er noen bilder av bevere. For vi så ikke beveren da vi var på denne turen.
Den andre verdenskrig
20. april 1940 , Hitlers 51-årsdag, ble Namsos bombet kraftig av tyske bombefly. Klokken 10 på formiddagen kom tre tyske bombefly innover byen. Flyene slapp brannbomber på tomta til Van Severen der det brøt ut en voldsom brann. I de neste to timene kom de tyske flyene i puljer innover byen, tre fly i gangen. Brannvesenet og frivillige prøvde å stoppe de voldsomme brannene som herjet i Namsos Ved 12-tiden ble det en times pause i bombingen av byen. Dermed var det mange mennesker som hadde tatt tilflukt inne i byen som kom seg ut av Namsos og søkte tilflukt i skogen rundt byen. I tillegg til å bombe byen, så skjøt flyene på alt som rørte på seg. Bombinga av Namsos fortsatte til 18-tiden på ettermiddagen. Utpå kvelden hadde de tyske bombeflyene forvandlet Namsos fra å være en vakker småby til å bli en rykende askehaug. Igjen stod noen murpiper og brannmurer og steinkirka fra 1903 lå i ruiner. Tre sivile mistet livet under bombingen av Namsos. 207 hus i byen var totalskadd, mens 217 hus hadde fått store skader. Gatene, vassledningene, kloakknettet og elektrisitetsnettet hadde fått store ødeleggelser. Kaiene var et spesielt bombemål og kullageret på Vika fikk en skikkelig fulltreffer. Kullet brant i lang tid etter bombingen. Tyskerne bombet Namsos og distriktet rundt i flere dager etter 20. april. De slapp bomber også på Bangsund, Spillum, Vemundvik og Skage. Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940. Ingen tyske styrker ble satt i land i Namsos. De allierte satte i land soldater i Namsos og på Åndalsnes. Målet var å gjenerobre Trondheim. Dermed bombet tyskerne Namsos. De allierte hadde 8000 mann i Nord Trøndelag, mens tyskerne bare hadde 2000 mann. De kom aldri til noen harde kamper mellom de allierte og tyskerne. Etter at tyskerne ødela kaiene i Namsos, så hadde de allierte små muligheter til å få i land forsyninger. Dermed valgte de å trekke ut soldatene sine med skip. Det var først i 1946 at gjenoppbyggingen av Namsos tok til. Det var flere årsaker til at det tok så lang tid før gjenoppbygginga tok til. For det første så likte ikke folk den nye reguleringsplanen. For det andre så var det stor mangel på byggematerialer. Tyskerne tok alt til sin egen byggevirksomhet. Først ble byen ryddet etter bombingen. Deretter ble gatenivået hevet over flomålet. Så ble det satt opp brakker. Disse ble tatt i bruk av handelstanden i Namsos. Det ble satt opp mange brakker på Trælastforeningens tomt i Vertfsgata. Dette området fikk tilnavnet Wall Street på folkemunne.
Blokkbygget i Abel Meyers gate ble satt opp i 1941. Etter bombingen av Namsos i 1940, så samlet Røde Kors i Sverige inn store beløp til gjenoppbyggingen av Namsos. I 1941 ble det reist 45 nye hus øst for Namsos Kirkegård. Den nye bydelen fikk raskt navnet Svenskbyen. Barnas Hus ved Fredriksbergparken var også en gave fra svensk Røde Kors. Folk i Sarpsborg samlet inn penger til 10 nye hus som ble satt opp i Namsos i 1940. Skuespilleren Toralf Sandø arrangerte en festforestilling på Eldorado Kino i Oslo. Overskuddet av forestillingen gikk til gjenreisingen av Namsos. Namdalslaget i Oslo samlet inn store mengder klær som ble sendt nordover. Gjenoppbyggingen tok for fullt til i 1946. Byen beholdt sjakkbrettmønstret av gater. Men en del gater ble bredere. Havnegata ble utvidet til 17 meters bredde , mens Abel Meyers gate ble utvidet til 19 meters bredde. I sentrum ble det satt opp to til treetasjes hus i betong. Det ble dannet flere boligbyggelag. På Prærien og Østbyen satte boligbyggelagene opp mange bolighus. Etter tre år med gjenoppbygging hadde byen like mange hus og like stort areal som den hadde før den ble bombet. I 50-åra ble det også satt opp mange forretningsbygg i Namsos
