Marsoeren i fjæra
Hei jeg heter Torbjørn. I dag har jeg fått vite at det finnes marsboere,men for å finne ut hvordan må vi gå litt tilbake i tid.
Det hele startet ved at jeg lå i senga og så rett opp i taket. Vi hadde vert på en lang uteskole dag tidligere i dag, så nå var jeg veldig sliten. Men så hørte jeg et høyt sus å så et splash, og nå vart jeg veldig redd for hele rommet lyste opp av et grønt lys, jeg ble blendet men jeg var så nysgjerrig på hva det var, så jeg listet meg ned, tok på meg støvlene og boblejakka og gikk ut. Nå hadde det stoppet å lyse, men nå hørte jeg en brommende lyd, den lød slik bbbrrrrrrrrrr. Det hørtes ut som om det var en syk bilmotor. Lyden kom fra fjæra, og jeg gikk mot fjæra og da jeg kom ned i fjæra så jeg en skikkelse i mørket, jeg ble litt redd, men jeg gikk mot skikkelsen. Den sto helt stille og så seg omkring, han virket litt anderledes, og så så jeg en stor rund kule med en skarp kant langs hele kula. Det gikk opp for meg at skikkelsen var et romvesen og den store kula var et romskip, da vart jeg litt redd, men nå så romvesenet på meg og han kom mot meg og sa heizzz hvorzzz erzzz jegzzz. Jeg svarte og sa at han var på jorda. Da sa han at han egentlig skulle være i et helt annet solsystem, men romskipet var tomt for drivstoff, men han stirret rundt seg og så overasket ut. Han sa at det var en fin plass, han lurte på hva alt var her i fjæra, og jeg kunne jo ikke annet enn å svare han. Han satt seg ned og pekte på en bit av grisetang, han sa greszzzz?? Jeg svarte at det het grisetang, han visste ikke hva det var. Jeg sa at det var en type brunalge.
Vi gikk litt bort, så viste jeg han en tanglus. Han tok den fra meg og studerte den nøye, og så ga han den til meg. Han spurte meg om hva det var, jeg sa at den tilhørte krepsefamilien, den er også et ledd-dyr. Den lever oppe i fjæra, og de spiser tang, tare og alger .Vi går til en dyp dam, der ser vi bitte små fisker og jeg sier at det heter yngel.Men han vil vite litt mer, så jeg fanger en fisk og ser nærmere på den, jeg sier at det er en stingsild som tilhører en familie som heter stiklingfisker. Vi fant ut at den var en trepigget stingsild, den er ganske liten. Men vi ser noe annet i dammen, en liten flyndre, vi klarer ikke å se hvilken type det er for den drar fort. Vi går videre til helt ut på kanten av fjæra, vi ser en makrellstim ca 13m unna. Jeg sier litt om den, at den er som en trekkfugl som drar til sørligere strøk om vinteren og kommer tilbake på sensommeren. Vi ser rundt oss,og marsboeren peker på en sandklump som ser ut som om en pølse som er snurret rundt. Han trodde det var en død mark, men jeg sa at han hadde nesten rett men ikke helt rett, men det var jo en mark som hadde laget den, og jeg sa det var fjæremarken sin
bæsj. Marsboeren virket litt sjenert, han sa nesten ingenting.
Vi gikk litt til så fant vi en kråkebolle, jeg tror han synes den var veldig interessant med alle de piggene som rørte på seg. Jeg sa at den brukte sugekopp og piggene til å gå med, og at den spiste tang og tare. Men nå spurte jeg hva han skulle gjøre siden romskipet ikke hadde mer drivstoff, men da sa han at han trudde at han fant det her. Da spurte jeg hva han trengte. Han sa at han trengte brakkvann, og jeg visste at det var like mye salt som rent vann i brakkvann, men jeg visste ikke hvor jeg skulle finne det. Men så tenkte jeg at rundt neste nes var det en elv som kom ut, der måtte jeg jo finne brakkvann. Jeg sa at han måtte stå hvor han er, så skulle jeg finne en bøtte til å ha brakkvannet i. Jeg dro opp til garasjen og fann fram en ganske stor bøtte. Jeg skyndte meg ned igjen og så sa jeg at han skulle følge meg. Han fulgte meg og så såg vi elven. Vi skyndte oss og helte vann oppi bøtta. Vi dro tilbake til romskipet og helte brakkvannet oppi. Når vi hadde gjort det spurte jeg hvor han fikk tak i brakkvann, da sa han at det var en hel planet fylt med brakkvann, de kalte planeten for drivstoffplaneten. Han spurte om jeg ville bli med inn i romskipet, da sa jeg jo selvfølgelig ja, men jeg var der bare for å se på det. Det var blinkende lys overalt. Han sa takk for hjelpen og for alle de tingene jeg hadde vist han. Så sa han ha det bra, og sa at jeg måtte gå litt unna for når han startet ble det veldig mye vind. Jeg flyttet meg, og så på bare på noen få sekunder var han høyt der oppe. Egentlig begynte jeg å savne han for vi hadde jo blitt venner, men nå var jeg så trøtt at jeg bare gikk og la meg.
Denne fisken her er en trepigget stingsild
